1. Jeg har fått et brev i posten om at jeg er utmeldt av Bodø kommunale postkasse, selv om jeg fremdeles har en arbeidsavtale – hvorfor?

Svar: Ved faste ansettelser blir du innmeldt i Bodø kommunale pensjonskasse fra faktisk ansettelsesdato. Har du derimot  en arbeidsavtale, blir du innmeldt kvartalsvis. Så hvis du for eksempel får arbeidsavtale fra 1.5.2015 i 100% stilling, vil du meldes inn forut for arbeidsavtalens start (ved kvartalets start) – 1.4.2015. Stillingsprosent blir da gjennomsnittlig for hele kvartalet. Om du har en arbeidsavtale,  men ikke jobber påfølgende kvartal, vil du bli utmeldt- men innmeldt på nytt straks ved ny registrering av arbeidstid.

 

2. Hva skjer med pensjonsopptjeningen hvis jeg bytter jobb, mister jeg rettighetene mine da?

Svar: Hvis du bytter jobb i det offentlige sikrer overføringsavtalen at du beholder din pensjonsopptjening. Overføringsavtalen betyr at hvis du tidligere har opptjent pensjonsrettigheter i andre ordninger, blir disse overført til den siste og utbetalende ordningen når du pensjonerer deg. Pensjonsberegningen skjer etter reglene i denne siste ordningen.Overføringsavtalen stiller krav om et felles pensjonsprodukt. Det betyr at ordningene som er med i avtalen, stort sett gir de samme rettighetene.

3. Hva menes med at pensjonen min blir beregnet ut i fra et delingstall?

Svar: Både alderspensjon i folketrygden og alderspensjon i Bodø kommunale pensjonskasse skal levealdersjusteres . Det betyr at pensjonen din skal fordeles på det antall år du forventes å leve. Dersom du opptjener alderspensjonen i folketrygden etter ny modell, gjøres det ved å dele pensjonsbeholdningen din på et såkalt delingstall. Delingstallet gjelder kun for beregning av pensjon fra folketrygden. Delingstallet gjelder alle som opptjener pensjon etter nye regler, den såkalte alleårsregelen .

Hvis du er født i 1963 eller senere, vil du opptjene all alderspensjon i folketrygden etter alleårsregelen.
Hvis du er født i årene 1954 til 1962, vil du opptjene alderspensjon i folketrygden delvis etter den gamle besteårsregelen og delvis etter den nye alleårsregelen.
Delingstall berører ikke deg som er født i 1953 eller tidligere. Det skyldes at du fortsatt vil opptjene pensjon i folketrygden etter besteårsregelen. NAV har utarbeidet prognoser for alle årskull fra 1954 – 2000. Statistisk sentralbyrå regner ut endelige delingstall for uttaksaldre mellom 62 år og 75 år innen 1. juli i det året et årskull fyller 61 år. Dette er likt for kvinner og menn og alle yrkesgrupper.

4. Jeg har fått brev om at maksdato på sykelønn er utløpt, og at jeg kan søke om uførepensjon. Men jeg er jo tilbake i jobb?

Da vi får opplysninger om opphør sykelønn fra Fraværsteamet ved HR avdelingen, har vi ikke mulighet til å sjekke om opplysningene til en hver tid er korrekte eller om dato for opphør er flyttet pga ferieavvikling eller lignende. Er du sykemeldt pga svangerskap eller er blitt frisk og startet i jobb før sykepengene opphører, bes du gi oss beskjed om dette pr mail, telefon eller brev.

5. Jeg har allerede 50% uføretrygd fra dere. Jeg er imidlertid nå blitt innvilget 100% uføretrygd hos NAV, må jeg søke på nytt hos dere for å få 100% uføretrygd fra dere?

Ja, ved økning av uføregrad trenger vi både ny søknad fra deg, samt en ny legeerklæring.

6. Jeg er 62 år, og lurer på hvor lenge det lønner seg å jobbe. Når bør jeg gå av med pensjon?

Det lønner seg teoretisk sett økonomisk alltid å jobbe. Din utbetaling ved lønn, vil alltid være høyere enn ved pensjon. Om du allikevel ønsker å gå av med pensjon, kan du komme innom oss for å få beregnet hva din pensjon ville kunne bli med uttak på ulike tidspunkt. For at vi skal kunne beregne dette må du kontakte NAV, eller benytte kalkulatoren på deres side for å utføre en beregning av AFP fra det tidspunktet du ønsker å gå av. Denne beregningen må du ta med til oss. Har du vært medlem i andre offentlige pensjonsordninger trenger vi også beskjed om dette.

7. Jeg ønsker søke om AFP. Hva er viktig å tenke på den forbindelse?

I god tid før du ønsker å ta ut alderspensjon eller AFP, bør du kontakte arbeidsgiveren din for å melde fra når du har tenkt å slutte eller ta opp spørsmålet om redusert arbeidstid. Før du sier opp stillingen din, bør du få bekreftet at du har rett til pensjon fra den dag du har tenkt å slutte. Hvis man slutter i virksomheten uten samtidig å gå over på AFP, mister man retten til AFP. Det er altså ikke slik at man opptjener en forholdsmessig rett til AFP i den perioden man er omfattet av ordningen, slik som ved tjenestepensjonsordningene. Man må være ansatt og reell arbeidstaker på det tidspunktet man tar ut AFP.

8.Kan jeg jobbe ved siden av alderpensjon?

Vanligvis vil alderspensjonen din bli redusert om du jobber slik at du blir meldt inn i en offentlig tjenestepensjonskasse igjen. Du kan imidlertid jobbe på pensjonistvilkår, til en fast timeslønn (pr d.d 201,- kr timen). Man kan også ha inntekt ved siden av pensjon fra privat næring. Ta gjerne kontakt med oss dersom du vurderer å jobbe ved siden av, så vil du få avklart reglene som gjelder for akkurat deg nærmere.

9. Kan jeg jobbe ved siden av uførepensjon?

Etter 1.1.2015 vil innvilget uføregrad ligge fast, dersom du du skulle få inntekt. Selve utbetalingen vil derimot reduseres i forhold til den inntekt du måtte få. Det betyr for eksempel at om du har en 50% uførepensjon, vil du kunne prøve deg ut i større stillingsandel – uten å miste uførepensjonen fra oss. Kontakt oss da for å oppgi forventet inntekt, slik at vi kan redusere det månedlige pensjonsbeløpet. Hvert år vil det bli foretatt et etteroppgjør, der man vil kontrollere eventuelle avvik, og enten etterbetale for lite utbetalt pensjon, eller be om tilbakebetaling av for mye utbetalt pensjon.

10. Hvor mye får jeg utbetalt ved uførepensjon?

Alle utbetalinger blir individuelt beregnet ut i fra din pensjonsgivende inntekt. Les mere om dette og se eksempler på siden for uførepensjon