Aldergrensen følger den stillingen du er tilsatt i og er det tidspunktet du må slutte i stillingen.

De fleste stillinger har en aldergrense på 70 år. Du må ikke forveksle aldergrense med pensjonsalder, som forteller når du kan gå av med pensjon.

Du kan søke arbeidsgiveren din om å stå i stilling lengre enn aldergrensen, men du har ikke krav på å fortsette.

Lavere aldergrense - særaldersgrense

Noen stillinger har lavere aldergrense enn 70 år, vi sier at de har særaldersgrense. Særaldersgrenser finner vi som oftest i yrke hvor det blir stilt særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper.

Personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år har ikke lenger plikt til å slutte i stillingen ved særaldersgrensen. De kan jobbe frem til den alminnelige aldersgrensen på 70 år. De har altså rett til å fratre ved aldersgrensen, men ikke pliktig.

Dersom du går fra en stilling med høy aldergrense til en stilling med lav aldersgrense, kan du på visse vilkår ha rett til pensjon fra den lave aldersgrensen.

Alderspensjon er det du skal leve av når du slutter å jobbe.

Født i 1963 eller senere:

Stortinget vedtok i 2019 en ny ordning for offentlig tjenestepensjon. Alle som er født i 1963 eller senere, tjener opp til ny offentlig tjenestepensjon fra 2020.

Du får opptjening etter de nye reglene fra 2020 og beholder samtidig opptjeningen til alderspensjon fra den gamle ordningen.

Født i 1962 eller tidligere:

Dersom du er født i 1962 eller tidligere har du pensjon etter de gamle reglene. Her kommer alderspensjon fra Bodø Pensjonskasse i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. De fleste kan ta ut alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år.

For å få pensjon fra fylte 67 år, er det et vilkår at du også tar ut alderspensjon fra folketrygden. I noen yrker er det særaldersgrenser, det kan du lese mer om under A -lavere aldersgrense.

Endringen i reglene fra 2020 påvirker ikke medlemskapet i Bodø Pensjonskasse. Du tjener fortsatt opp pensjon fra første krone. Det er heller ingen endring i hvor mye eller hvordan medlemsinnskuddet på to prosent blir trukket.

Alleårsregelen og alderspensjon i folketrygden/NAV

Grunnprinsippet er at den totale alderspensjonen du får er bygd på all opptjeningen gjennom årene som medlem i folketrygden.

• I folketrygden begynte alleårsregelen å gjelde fra 1. januar 2011.

Det betyr at dess lenger du jobber, desto mer pensjon tjener du. Besteårsregelen, hvor pensjonen blir beregnet ut fra de 20 årene med høyest lønn, blir faset ut.

Alleårsregelen gjelder kun for alderspensjon fra NAV, og ikke andre pensjonsytelser.

Gradvis innføring i folketrygden

De nye opptjeningsreglene i folketrygden skal fases gradvis inn, slik:

• Født i 1953 eller tidligere:

Du vil tjene pensjon på samme måte som før pensjonsreformen. Du får utregnet pensjon ut fra de 20 årene hvor du har hatt høyest lønn – den såkalte besteårsregelen. Mer detaljert beregnes høyeste lønn i forhold til grunnbeløpet det enkelte år.

• Født i 1954 – 1962

Du vil tjene pensjon delvis etter alleårsregelen og delvis etter besteårsregelen.

• Født i 1963 eller senere

Din alderspensjon fra folketrygden blir bare tjent etter alleårsregelen. Regelen får tilbakevirkende kraft, slik at alt du har jobbet kommer inn under denne regelen.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra NAV som skal sikre inntekt i perioder hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

Bistanden kan bestå av arbeidsrettet tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.

For deg som er født i 1962 eller tidligere er AFP i offentlig sektor en tariffestet tidligpensjonsordning, som gir mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon i tiden mellom fylte 62 og 67 år.

AFP var opprinnelig en ordning for å gi ansatte i tunge yrker mulighet til å gå av med pensjon tidlig. I 2011 ble AFP i privat sektor erstattet med en livsvarig ytelse som også er grunnlag for ny AFP i offentlig sektor.

For deg født i 1963 og senere vil det bli en helt ny livsvarig AFP-ytelse. Det foreligger et lovforslag for ny offentlig AFP, men dette er enda ikke ferdigbehandlet i Stortinget.

Barnepensjon er en pensjon som blir betalt ut til barn under 20 år dersom en av foreldrene dør og forelderen var medlem hos Bodø Pensjonskasse.

Dersom et barn mister begge foreldrene, og de er medlem hos oss, har barnet rett til barnepensjon etter begge foreldrene.

Pensjonister som forsørger barn under 18 år kan ha krav på tillegg i pensjonsutbetalingen. Barnetillegg samordnes ikke med ytelser fra folketrygden.

Barnetillegg ved AFP

For deg født 1962 eller tidligere:

• Hvis du får tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 til 67 år, kan du få barnetillegg i pensjonsutbetalingen i denne perioden. Du kan ikke få barnetillegg før 65 år.

• For hvert barn utgjør barnetillegget 10 prosent av bruttopensjonen. Pensjonen inkludert tillegg for barna kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full medlemstid. Er pensjonen beregnet etter kortere enn full medlemstid, skal det foretas en forholdsmessig avkortning.

• Barnetillegget stanser måneden etter barnet fyller 18 år.

Barnetillegg ved alderspensjon

For deg født 1962 eller tidligere:

• For hvert barn utgjør barnetillegget 10 prosent av bruttopensjonen. Pensjonen inkludert tillegg for barna kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full medlemstid. Er pensjonen beregnet etter kortere enn full medlemstid skal det foretas en forholdsmessig avkortning.

• Barnetillegget stanser måneden etter barnet fyller 18 år.

For deg født 1963 eller senere:

• Hvis du har særalderspensjon/tidligpensjon gjelder det samme som for de født i 1962 eller tidligere.

• Hvis du har alderspensjon for opptjening før 1. januar 2020 gjelder det samme som over, men du får tidligst utbetalt barnetillegg måneden etter du fyller 65 år.

• Hvis du har alderspensjon for opptjening fra 1. januar 2020 får du ikke barnetillegg.

Barnetillegg ved uførepensjon:

• For hvert barn du forsørger får du et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

• Samlet barnetillegg kan ikke overstige 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

• Barnetillegget blir redusert dersom du ikke har full opptjeningstid eller hel uførepensjon. Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet etter redusert medlemstid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.

Barnetillegget stanser måneden etter at barnet fyller 18 år.

Basispensjon danner grunnlaget for beregning av alderspensjonen fra folketrygden.

Basispensjon er summen av grunnpensjon og tilleggspensjon før levealdersjustering (se mer informasjon under forklaringen til ordet levealderjustering).

Dette gjelder dem som er født i 1962 eller tidligere.

Besteårsregelen er den gamle opptjeningsmodellen i folketrygden, hvor pensjonen blir beregnet ut fra de 20 årene du har hatt høyest lønn i forhold til grunnbeløpet det enkelte år. Besteårsregelen skal gradvis fases ut, men gjelder fortsatt for noen årskull.

• Født i 1953 eller tidligere:

Du vil tjene pensjon på samme måte som før pensjonsreformen. Du får beregnet pensjon ut fra besteårsregelen.

• Født i 1954 – 1962:

Du vil tjene opp pensjon delvis etter besteårsregelen og delvis etter alleårsregelen.

• Født i 1963 eller senere:

Din alderspensjon fra folketrygden blir bare tjent etter alleårsregelen.

Betinget tjenestepensjon er en ytelse som kommer i tillegg til alderspensjon og er en ordning som gjelder de som er født i 1963 eller senere og ikke fyller vilkårene for AFP.

Disse personene vil ha rett til en alternativ ytelse kalt betinget tjenestepensjon. For de som er født i 1963 eller senere blir AFP en viktig del av tjenestepensjonen fra Bodø Pensjonskasse, men siden ikke alle vil få AFP er betinget tjenestepensjon en ytelse som kommer i steden.

Betinget tjenestepensjon kommer i tillegg til alderspensjonen og er livsvarig.

Opptjening til betinget tjenestepensjon begynner 1.1.2020 og gjelder medlemmer født i 1963 og senere. Du kan tjene opp retten frem til og med måneden du fyller 62 år, og starte uttak av betinget tjenestepensjon når du er mellom 62 og 70 år.

Reglene for betinget tjenestepensjon er vedtatt, men vil bli vurdert på nytt når reglene for AFP blir endelig avklart.

Bruttopensjon er pensjon beregnet på bakgrunn av medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger før eventuell samordning med folketrygd og andre samordningspliktige ytelser. Denne ordningen gjelder medlemmer som er født i 1962 eller tidligere.

Bruttopensjon er benevningen vi benytter om offentlig tjenestepensjon som er tjent opp frem til 2020 og som gir en viss prosent av pensjonsgrunnlaget samlet fra folketrygd og tjenestepensjon.

I bruttopensjonsordningen utgjør folketrygden og tjenestepensjonen til sammen omkring 66 prosent av sluttlønnen før levealderjustering, og gjelder dersom du har full opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning.

Delingstallet forteller hvor mange år en person i årskullet kan forvente å leve etter å ha gått av med pensjon.

Både alderspensjon i folketrygden og alderspensjon i Bodø Pensjonskasse skal levealdersjusteres. Det betyr at pensjonen din skal fordeles på antall år årskullet ditt er forventet å leve. Dersom du tjener opp alderspensjonen i folketrygden etter ny modell, blir det gjort ved å dele pensjonsbeholdningen din på et såkalt delingstall.

Delingstall - et eksempel:

Er du født i 1961, er det beregnet at du kan få følgende delingstall:

• 62 år = 20,06

• 63 år = 19,25

• 64 år = 18,43

• 65 år = 17,62

• 66 år = 16,81

• 67 år = 16,01

Dersom du har en pensjonsbeholdning på 4 millioner kroner når du fyller 62 år får du utbetalt en årlig pensjon på 199 402 kroner (4 000 000 / 20,06).

Hvem gjelder delingstall for?

Delingstallet gjelder for beregning av pensjon fra folketrygden slik:

• Dersom du er født i 1963 eller senere, vil du tjene opp all alderspensjon i folketrygden etter alleårsregelen.

• Dersom du er født i årene 1954 til 1962, vil du tjene opp alderspensjon i folketrygden delvis etter den gamle besteårsregelen og delvis etter den nye alleårsregelen.

• Delingstall gjelder ikke for deg som er født i 1953 eller tidligere. Det betyr at du fortsatt vil tjene opp pensjon i folketrygden etter besteårsregelen.

Delingstallet gjelder også for beregning av alderspensjon, AFP og betinget tjenestepensjon fra Bodø Pensjonskasse for dem som født i 1963 eller senere.

SSB beregner forventet levealder.

NAV utarbeider prognoser for delingstall. Statistisk sentralbyrå regner ut endelige delingstall for uttaksaldre mellom 62 år og 75 år innen 1. juli i det året et årskull fyller 61 år. Dette er likt for kvinner og menn, og alle yrkesgrupper.

Delingstallet er fastsatt nøytralt. Det betyr at den totale pensjonen du kan forvente å få utbetalt gjennom livsløpet ikke vil bli påvirket av tidspunktet du velger å ta ut pensjonen din.

Etterlattepensjon er en pensjon som blir betalt ut til de gjenlevende dersom et medlem dør.

Når et medlem i Bodø Pensjonskasse dør, kan ektefelle, barn eller registrert partner ha rett til etterlattepensjon

Hvert år når skatteoppgjøret foreligger, foretar pensjonskassen et etteroppgjør. Det betyr at vi kontrollerer om din AFP-pensjon har vært riktig beregnet det aktuelle året.

Hvis det viser seg at din faktiske inntekt, etter at du gikk av med pensjon, avviker med mer enn 30 000 kroner fra den inntekten som ble lagt til grunn for pensjonsberegningen fastsettes en ny pensjonsgrad. Har du fått for lite utbetalt AFP får du etterbetalt pensjon, og har du fått for mye utbetalt AFP må du betale tilbake det du har fått for mye utbetalt.

Dersom inntekten som ble brukt ved beregning av uførepensjon, avviker fra inntektopplysningene fra skatteoppgjøret, vil det bli et etteroppgjør.

Etteroppgjøret skal skje etter at skatteopplysningene for det aktuelle året foreligger.

Dersom etteroppgjøret viser at du har fått for mye utbetalt i uførepensjon, vil du få et krav om å tilbakebetale. Har du fått for lite utbetalt, får du etterbetalt uførepensjon.

Folketrygden er en støtteordning for personer som bor eller jobber i Norge - eller som tidligere har bodd eller jobbet i Norge.

Folketrygden er grunnlaget i det sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge. Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge automatisk er medlem av folketrygden.

Mesteparten av folketrygden blir administrert av arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Pensjonen din skal fordeles på den mengden år årskullet ditt forventes å leve.

Det betyr at størrelsen på pensjonen din blir påvirket av hvor gammel du er når du velger å ta ut pensjon, og hvor lenge det er forventet at ditt årskull i gjennomsnitt lever etter at pensjonen er tatt utgammel det blir forventet at årskullet ditt blir i gjennomsnitt. Dette prinsippet blir kalt «levealderjustering».

Forholdstall - et eksempel:

Er du født i 1960 er det beregnet at du får følgende forholdstall:

• 62 år = 1,390

• 63 år = 1,334

• 64 år = 1,277

• 65 år = 1,220

• 66 år = 1,164

• 67 år = 1,108

Som oversikten viser, er forholdstallet ditt avhengig av når du tar ut pensjonen din. Dess lenger du venter med å ta ut pensjon, desto lavere blir forholdstallet – og din årlig pensjon blir høyere. Det er fordi pensjonen du har tjent opp skal utbetales over færre år. Pensjonen utbetales uansett livsvarig.

Hvem gjelder forholdstall for?

• Alle som har offentlig tjenestepensjon

• Alle som er født i årene 1943 til 1962, og som tjener opp pensjon i folketrygden helt eller delvis etter besteårsregelen.

Fastsetting av forholdstall

NAV utarbeider prognoser for forholdstall. Endelig forholdstall for uttaksaldre fra 62 år til 75 år blir fastsatt innen 1. juli det året et årskull fyller 61 år. Forholdstall er like for kvinner og menn og ulike yrkesgrupper.

Garantipensjon er en garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden som blir gitt til dem som har lav eller ingen opptjening til inntektpensjon. Du kan lese mer om garantipensjon på www.nav.no.

Er du født til og med 1958 har du en individuell garanti. Det betyr at du kan få et garantitillegg for å sikre en samlet alderspensjon fra folketrygden og Bodø Pensjonskasse på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (les mer under individuelle tillegg).

Grunnbeløpet i folketrygden, som vi ofte kaller G, blir justert en gang i året og utgjør 118 620 kroner per 01.05.2023.

Grunnbeløpet blir fastsatt av Stortinget hvert år i takt med forventet lønns- og prisutvikling. Dette skjer vanligvis i juni måned og får tilbakevirkende kraft fra 1. mai.

Størrelsen på grunnpensjonen fra folketrygden er betinget av sivilstand og hvor lenge du har vært medlem i folketrygden.

Beregningen av grunnpensjon tar utgangspunkt i grunnbeløpet i folketrygden.

Størrelsen på grunnpensjonen er betinget av hvor lenge du har vært medlem i folketrygden og om du er gift/samboer eller enslig (folketrygdloven § 3-2).

I noen ytelser som alderspensjon for medlem født 1962 og tidligere og enkepensjon beregner vi samordningsfradrag for grunnpensjon fra folketrygden. Les mer om samordning med grunnpensjon på www.nav.no.