Finner du ikke det du leter etter?

Det norske pensjonssystem

I Norge har vi et pensjonssystem som består av 3 deler; Folketrygden som kommer fra NAV, tjenestepensjonen fra pensjonskassen og egen sparing. Se filmen over for å få en bedre forståelse.

Pensjon fra folketrygden (NAV) ses på som hoveddelen av din samlede pensjon. Hva du får utbetalt derfra avhenger av hvor mye du har jobbet, tjent og hvor lang din trygdetid i Norge er.

Offentlig tjenestepensjon er en pensjon betalt av arbeidsgiver. Ansatte i Bodø kommune, samt ansatte i kommunale foretak og andre virksomheter som kommunen har eierandeler i eller særlig tilknytning til har derfor også pensjonsopptjening i Bodø Pensjonskasse.

Egen sparing er også en del av din totale pensjon, og denne bestemmer du helt selv.

Som medlem i pensjonskassen kan du søke om pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense, din pensjonsalder, eller fordi du er blitt varig eller midlertidig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert partner og barn etter medlemmer av pensjonskassen kan søke etterlattepensjon.

Vilkår for pensjon og regelverk for beregning av pensjon følger av Hovedtariffavtalens bestemmelser, særavtale SGS 2020 Pensjonsordninger.

 

Født før 1963 - nyttig å vite

Her kan du se en film som gir en kort innføring i offentlig tjenestepensjon for deg som er født før 1963.

Født fra 1963 - nyttig å vite

Her kan du se en film som gir en kort innføring i offentlig tjenestepensjon for deg som er født i 1963 eller senere.

Overføringsavtalen

Har du vært medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger enn Bodø Pensjonskasse, vil overføringsavtalen sikre at de ulike periodene blir slått sammen og pensjonen beregnet på grunnlag av samlet tjenestetid i offentlig sektor. Overføringsavtalen er inngått mellom Statens pensjonskasse, KLP og de kommunale pensjonskassene.

Avtalen betyr at hvis du tidligere har opptjent pensjonsrettigheter i andre ordninger, blir disse overført til den siste og utbetalende ordningen når du pensjonerer deg. Pensjonsberegningen skjer etter reglene i denne siste ordningen.

Ordningene som er med i avtalen, gir i hovedsak de samme rettighetene – siden overføringsavtalen stiller krav om et felles pensjonsprodukt.

Frivillige spare- eller pensjonsordninger

Man kan inngå individuelle spareavtaler slik at pensjonen blir høyere. Du kan for eksempel spare i fond eller tegne individuelle pensjonsavtaler hos bank eller forsikringsselskap. Offentlig tjenestepensjon har ikke slike muligheter og du kan derfor ikke spare i fond eller tegne individuelle pensjonsavtaler i Bodø Pensjonskasse.

 

Ofte stilte spørsmål

  • Din alderspensjon fra pensjonskassen vil bli redusert dersom du på nytt begynner å jobbe slik at du blir meldt inn i en offentlig tjenestepensjonsordning igjen.

    Du kan imidlertid jobbe på pensjonistvilkår til en fast timelønn på kroner 245,- (gjelder fra og med 01.01.2024) uten at alderspensjonen fra pensjonskassen blir redusert. Arbeidsinntekt fra privat sektor vil heller ikke redusere alderspensjonen fra pensjonskassen.

    Ta kontakt med oss dersom du vurderer å jobbe ved siden av pensjon. Da kan vi forklare hvilke regler som gjelder i ditt tilfelle.

  • Etter 1.1.2015 vil innvilget uføregrad ligge fast selv om du skulle få ny eller økt arbeidsinntekt. Utbetaling av uførepensjon kan derimot bli redusert. Det betyr at om du har 50% uførepensjon fra pensjonskassen vil du kunne prøve deg ut i en større stillingsandel uten å miste uførepensjonen fra oss.

    Vi ber deg ta kontakt med pensjonskassen og oppgi forventet inntekt slik at vi kan justere pensjonsutbetalingen i forhold til ny/endret arbeidsinntekt.

    Hvert år vil pensjonskassen også foreta et etteroppgjør for å kontrollere eventuelle avvik i forventet inntekt. Er det utbetalt for lite pensjon vil du motta en etterbetaling, og er det utbetalt for mye pensjon vil du få krav om tilbakebetaling.

  • Det lønner seg i de fleste tilfeller å jobbe siden lønn normalt sett er høyere enn pensjon. Om du likevel ønsker å gå av med pensjon kan du komme innom oss for å få beregnet hva din fremtidige pensjon ville bli. Har du vært medlem i andre offentlige tjenestepensjonsordninger må vi få beskjed om dette.

  • I god tid før du ønsker å gå av med AFP bør du kontakte arbeidsgiver og melde fra om når du har tenkt å slutte, eller ta opp spørsmålet om redusert arbeidstid.

    Før du sier opp må du også få bekreftet at du har rett til pensjon fra den dagen du har tenkt å slutte. Slutter du i stilling uten å gå direkte over på AFP mister du retten til denne pensjonsmuligheten.

    Det er altså ikke slik at man opptjener en forholdsmessig rett til AFP i den perioden man er omfattet av ordningen, slik som ved tjenestepensjonsordningene. Man må være ansatt og reell arbeidstaker på det tidspunktet man tar ut AFP.

  • Ved faste ansettelser blir du innmeldt i Bodø pensjonskasse fra faktisk ansettelsesdato. Har du derimot en arbeidsavtale blir du innmeldt kvartalsvis. Hvis du for eksempel får en arbeidsavtale gjeldende fra 1.2.2022 i 100% stilling meldes du inn forut for arbeidsavtalens oppstart (ved kvartalets start) – 1.1.2022. Stillingsprosenten blir da gjennomsnittlig for hele kvartalet. Om du har en arbeidsavtale, men ikke jobber påfølgende kvartal, vil du bli utmeldt.

  • Opptjente pensjonsrettigheter mistes ikke dersom du bytter jobb. Bytter du jobb innenfor offentlig sektor sikrer Overføringsavtalen at du beholder og bygger videre på din offentlige pensjonsopptjening. Overføringsavtalen sikrer derfor at opptjente pensjonsrettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger slås sammen ved pensjonering. Pensjonsberegning og utbetaling skjer etter reglene i siste ordning.

    Overføringsavtalen stiller krav om et felles pensjonsprodukt som betyr at ordningene i avtalen stort sett gir de samme pensjonsrettighetene.

  • Både alderspensjon fra folketrygden og Bodø pensjonskasse levealdersjusteres. Det betyr at pensjonen fordeles på det antall år ditt årskull forventes å leve fra pensjonsuttak.

    Alderspensjonen i folketrygden opptjent etter ny modell/nye regler beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen (opptjent pensjon) på et delingstall. Delingstallet gjelder kun for beregning av alderspensjon fra folketrygden.

    Er du født i 1963 eller senere vil hele alderspensjonen i folketrygden være opptjent etter ny modell, også kalt alleårsregelen.

    Er du født i årene 1954 til 1962 vil du opptjene alderspensjon i folketrygden delvis etter den gamle besteårsregelen og delvis etter den nye alleårsregelen.

    Delingstall berører ikke deg som er født i 1953 eller tidligere. Det skyldes at du fortsatt vil opptjene pensjon i folketrygden etter besteårsregelen.

    NAV har utarbeidet prognoser for alle årskull fra 1954 – 2000. Statistisk sentralbyrå regner ut endelige delingstall for uttaksaldre mellom 62 år og 75 år innen 1. juli i det året et årskull fyller 61 år. Dette er likt for kvinner og menn, og alle yrkesgrupper.

  • Pensjonskassen får opplysninger om opphør av sykelønn fra Fraværsteamet ved HR avdelingen. Vi har ikke kapasitet til å sjekke om disse opplysningene er korrekte, eller om dato for opphør av sykepenger er flyttet på grunn av ferieavvikling eller lignende. Er du sykemeldt grunnet svangerskap, eller er blitt frisk og startet i jobb før sykepengene opphører,bes du gi oss beskjed om dette pr. e-post, telefon eller brev.

  • Ja, ved økning av uføregrad trenger vi ny søknad. I enkelte tilfeller må pensjonskassen be om legeerklæring også.

  • Alle utbetalinger blir individuelt beregnet ut i fra din pensjonsgivende inntekt. Les mere om dette og se eksempler på siden for uførepensjon.