Avtalefestet pensjon (AFP)
Finner du ikke det du leter etter ?
AFP er en tidligpensjonsordning og rettighet etter hovedtariffavtalen, og er fremforhandlet av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.
Bodø Pensjonskasse administrerer og utbetaler AFP på vegne av arbeidsgiver.
Regelverk for AFP som gjelder årskullene født i 1963 og senere er foreløpig ikke ferdigforhandlet. Derfor er informasjonen på denne siden forbeholdt årskull som er født i 1962 og tidligere.
Slik søker du om AFP
Kontakt pensjonskassen for å avklare om du fyller vilkårene for AFP. Vi er også behjelpelig med beregning av fremtidig pensjon.
Har du tidligere vært medlem i en annen offentlig tjenestepensjonsordning som eksempelvis Statens pensjonskasse (SPK) eller KLP, vil din medlemstid der bli tatt med i beregningen.
Vilkår for pensjon og regelverk for beregning av pensjon følger av Hovedtariffavtalens bestemmelser, særavtale SGS 2020 Pensjonsordninger, del 2.
AFP - født før 1963
Vi har laget en film som kort og enkelt forklarer regelverk for avtalefestet pensjon (AFP) for deg som er medlem i pensjonskassen og født før 1963.
Vilkår for AFP fra 62 år
AFP kan tidligst komme til utbetaling fra og med den første i måneden etter at du har fylt 62 år. For å kunne søke om AFP fra 62 år må du oppfylle følgende vilkår:
- Være tilsatt i lønnet arbeid fram til uttakstidspunktet og fratrer med minst 10 % av full stilling
- Ha vært sammenhengende tilsatt i minst 20 % stilling, med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen mellom offentlige tjenestepensjonsordninger de siste 3 år
- Ikke motta noen tjenestepensjon eller andre ytelser som er finansiert av arbeidsgiver på uttakstidspunktet, uten motsvarende arbeidsplikt. AFP kan likevel tilstås arbeidstakere som oppebærer en delvis uførepensjon finansiert av arbeidsgiver. Dette gjelder også de som på grunn av særaldersgrense har fått omregnet uførepensjonen til alderspensjon ved nådd aldersgrense. Mottar du derimot ytelser fra folketrygden som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller etterlattepensjon, må du frasi disse ytelsene i folketrygden for å få AFP
- Må ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret
- Må ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret
- Må i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp
Folketrygden fastsetter årlig størrelsen på grunnbeløpet som pensjonsytelser regnes ut i fra. Fra 1.mai 2023 er grunnbeløpet satt til kr 118 620,-.
Vilkår for AFP fra 65 år
AFP kan tidligst komme til utbetaling fra og med den første i måneden etter at du har fylt 65 år. For å kunne søke om AFP fra 65 år må du oppfylle følgende vilkår:
- Være tilsatt i lønnet arbeid fram til uttakstidspunktet og fratrer med minst 10 % av full stilling
- Oppfylle vilkårene som gjelder for AFP før fylte 65 år, eller har fratrådt med minst 10 % av full stilling og har minst 10 års medlemskap i pensjonsordningen etter fylte 50 år
Etter avtale med arbeidsgiver kan du arbeide i redusert stilling og gå av meddelvis AFP. Du kan også kombinere en delvis uførepensjon fra pensjonskassen med avtalefestet pensjon, men dette avhenger av hvordan pensjonen beregnes. I slike tilfeller bør du kontakte pensjonskassen for mer informasjon.
Beregning av AFP
Før 65 år består AFP av grunnpensjon, tilleggspensjon/særtillegg og et AFP-tillegg som utgjør kr 20 400 pr. år, samt eventuelt et tillegg for forsørget ektefelle. Beregningen foretas av NAV, men utbetales av pensjonskassen.
Fra 65 år kan AFP beregnes som vanlig alderspensjon fra pensjonskassen dersom vilkårene for dette er oppfylt, og det gir en større utbetaling enn AFP beregnet etter reglene som gjelder før fylte 65 år.
Pensjonskassen undersøker hvilken beregning som gir høyest utbetaling og legger denne til grunn for utbetaling av AFP fra 65 år såfremt man fyller vilkårene for AFP etter begge beregningsreglene.
AFP - født fra 1963
Vi har laget en film som kort og enkelt forklarer regelverk for avtalefestet pensjon (AFP) for deg som er medlem i pensjonskassen og født i 1963 og senere.
Inntekt og AFP - født før 1963
Før 65 år
Har du AFP i perioden fra 62 - 65 år har du med virkning fra 01.01.2024 et toleransebeløp på 30 841 kroner brutto per år. Det betyr at du kan tjene inntil kroner 30 841 mer enn den inntekten som er lagt til grunn for beregning av din pensjon (fremtidige inntekt) uten at pensjonen blir redusert. Tidligere var dette beløpet på 30 000 kroner.
Fra 65 år
Regelverk for inntekt og AFP i perioden 65 - 67 år er avhengig av hvilket regelverk som er lagt til grunn for beregning av pensjon. Dersom AFP før og etter 65 år er beregnet etter samme regelverk, folketrygdberegnet AFP, gjelder samme toleransebeløp som beskrevet i avsnittet over (AFP før 65 år).
Dersom AFP etter 65 år beregnes som vanlig alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen kan du ved arbeid i offentlig sektor jobbe på pensjonistvilkår uten at pensjonen skal reduseres. Timesats utgjør kr 245,- pr. faktisk arbeidet time, og denne satsen gjelder fra og med 01.01.2024.
Dersom AFP etter 65 år beregnes som vanlig alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen kan du ved arbeid i privat sektor tjene ubegrenset uten at pensjonen skal reduseres.
Pensjonistlønn - særskilt sats for å avhjelpe flyktningestrømmen fra Ukraina
Det er ventet at kommunene vil få behov for ekstra bemanning som følge av flyktningestrømmen fra Ukraina, og partene i kommunal sektor har derfor blitt enige om en særskilt sats på pensjonistlønn for pensjonister som deltar i dette arbeidet. Ordningen er kommet i stand på bakgrunn av dialog med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Mottar du alderspensjon, særalderspensjon eller avtalefestet pensjon (AFP) fra Bodø pensjonskasse og ønsker å jobbe for å hjelpe flyktninger fra Ukraina kan du gjøre dette for 300 kroner timen uten at pensjonen din blir redusert.
Særskilt sats gjelder altså for arbeid som bidrar til å avlaste det ekstraordinære personellbehovet som følger av mottak av flyktninger fra Ukraina, og er ikke avgrenset til bestemte yrkesgrupper. Ved tilsetting må det avklares om du skal omfattes av særskilt sats eller ikke.
Ordinær pensjonistlønn er fra 1. januar i år 245 kroner timen. Særskilt pensjonistlønn er på 300 kroner timen og gjelder fram til 30.06.2024.
Pensjonistlønn etter særskilt sats kan tilbys pensjonert personell som mottar alderspensjon, særalderspensjon eller avtalefestet pensjon (AFP) fra offentlig pensjonsordning. De øvrige bestemmelsene som gjelder for ordinær pensjonistlønn gjelder tilsvarende for særskilt pensjonistlønn. Det vises forøvrig til pensjonistlønnsbestemmelser som fremkommer i vedlegg til Hovedtariffavtalen, SGS 2020 Pensjonsordninger, § 3-2.
Inntekt som følge av arbeid relatert til COVID-19
De som mottar alders- eller AFP-pensjon fra Bodø Pensjonskasse kan jobbe ubegrenset på ordinære lønnsvilkår i offentlig helsetjeneste etter avtale med arbeidsgiver så lenge arbeidet er knyttet til korona-pandemien. Dette gjelder både beordret og frivillig arbeid. Slik inntekt reduserer ikke pensjonen selv om man meldes inn i pensjonskassen igjen.
Unntaket gjelder foreløpig frem til 1. september 2022 og er vedtatt av Stortinget. Unntaksregelen omfatter både helsepersonell, renholdere og annet personell i offentlig helsetjeneste som dekker personellbehov som følge av COVID-19. Jobber du eksempelvis på et sykehus eller et sykehjem kommer du inn under denne regelen.
Vi gjør oppmerksom på at unntaksregelen ikke gjelder de som får utbetalt uførepensjon fra Bodø Pensjonskasse.
Alle timer pensjonister jobber på ordinære lønnsvilkår, og som relateres til COVID-19, meldes inn til pensjonskassen på vanlig vis for hvert kvartal. I tillegg vil arbeidsgivere også sende pensjonskassen oversikter som viser hvem som omfattes av unntaksreglene.
Pensjonistlønn - tillegg ved rekrutteringsutfordringer
Fra 1. januar 2024 kan kommuner og fylkeskommuner tilby alderspensjonister et tillegg i pensjonistlønnen i tilfeller hvor det er rekrutteringsutfordringer. Denne ordningen gjelder foreløpig frem til 31. desember 2025.
Mange kommuner og fylkeskommuner opplever høy etterspørsel etter arbeidskraft, der alderspensjonister som arbeider på pensjonistlønn kan være til nytte. Det viser seg imidlertid at nåværende sats for pensjonistlønn ikke tiltrekker nok erfarne arbeidstakere med høyere kompetanse. Dette nye tillegget kan gjøre det mer attraktivt for pensjonister å fortsette å bidra.
AFP og etteroppgjør
Hvert år utfører pensjonskassen et etteroppgjør hvor inntekt fra skatteoppgjøret avstemmes mot inntekt lagt til grunn for utbetaling av AFP.
Avviker inntektsopplysningene fra skatteoppgjøret med mer enn 30 841 kroner brutto (toleransebeløp) fra inntekt lagt til grunn for pensjonsutbetalingen beregner vi ny utbetaling for det aktuelle inntektsåret. I perioden 01.01.2022 - 31.12.2023 var toleransebeløpet på 30 000 kroner brutto i året.
Viser etteroppgjøret at du har fått for lite eller for mye pensjon får du brev fra oss som viser hvordan etteroppgjøret er beregnet. Etteroppgjøret er objektivt og pensjonskassen vurderer derfor ikke skyldspørsmål.
Inntekt som har betydning for etteroppgjøret:
- Arbeidsinntekt fra privat eller offentlig sektor som er opptjent samtidig med utbetaling av AFP
- Styrehonorarer
- Honorarer fra ulike tillitsverv
- Feriepenger som er opptjent fra arbeid du har utført etter at du tok ut hel eller delvis AFP første gang
- Trygdeytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger, og omsorgslønn
Inntekt som ikke har betydning for etteroppgjøret:
- Inntekt du tjente opp før uttak av AFP
- Feriepenger du tjente opp før uttak av AFP.
- Inntekt du tjente opp etter at du ble 67 år
- Inntekt i perioder hvor AFP har vært stanset
- Kapitalinntekter
