Uførepensjon
Finner du ikke det du leter etter?
Medlemmer som får nedsatt sin inntektsevne helt eller delvis på grunn av sykdom eller skade kan søke om midlertidig eller varig uførepensjon fra Bodø Pensjonskasse. Uførepensjon fra pensjonskassen er et tillegg til arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd fra NAV.
Har du ikke krav på ytelse fra NAV som følge av for lav uføregrad (mindre enn 50 %) kan du likevel søke om uførepensjon fra pensjonskassen. Laveste uføregrad er 20 %, og uføregraden fastsettes ut fra reduksjon i forsikret inntekt som følge av sykdom.
Vi gjør oppmerksom på at rett til midlertidig eller varig uførepensjon ikke inntrer dersom inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at du tiltrådte medlemspliktig stilling, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som du led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at du hadde kjennskap til. Det samme gjelder ved økt stillingsprosent. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det.
Slik søker du om uførepensjon
Ta gjerne kontakt med pensjonskassen for å avklare hva som gjelder for din situasjon. Vi er også behjelpelig med beregning av fremtidig pensjon.
Har du tidligere vært medlem i en annen offentlig tjenestepensjonsordning som eksempelvis Statens pensjonskasse (SPK) eller KLP, vil din medlemstid der bli tatt med i beregningen.
Vilkår for pensjon og regelverk for beregning av pensjon følger av Hovedtariffavtalens bestemmelser, særavtale SGS 2020 Pensjonsordninger, del 1.
Vi har laget en film som kort og enkelt forklarer regelverk for uførepensjon. Filmen gjelder for alle årskull uavhengig av om man er født i 1962 og tidligere, eller i 1963 og senere.
Beregning når det utbetales AAP eller uføretrygd fra NAV
Har du samtidig krav på uførepensjon fra pensjonskassen og AAP eller uføretrygd fra NAV, beregnes din uførepensjon fra pensjonskassen slik ved 100 % arbeidsuførhet:
25 % av folketrygdens grunnbeløp (G), men maksimalt 6 % av pensjonsgrunnlaget. G er pr. 01.05.2023 på kroner 118.620
+ 3 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G
+ 69 % av pensjonsgrunnlaget mellom 6 G og 12 G
+ 4 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G for hvert barn til og med den måneden barnet fyller 18 år (maksimalt 3 barnetillegg)
Uførepensjonen justeres for uføregrad og medlemstid. Medlemstid medregnes frem til fylte 67 år eller til aldersgrensen dersom denne er lavere enn 67 år.
Eksempel:
Kari er 30 år, har to barn under 18 år og har jobbet 5 år i kommunen. Hun tjener 500.000 kr i året. Hun blir så syk, og etter 1 år med sykepenger er hennes sykepengerettigheter brukt opp. Siden hun fremdeles er syk, søker hun om AAP hos NAV, og får innvilget dette. Samtidig søker hun om uførepensjon fra Bodø Pensjonskasse. Selv om Kari bare har jobbet i kommunen i 5 år fremskrives medlemstiden hennes frem til 67 år, og hun får dermed full opptjening (30 år).
Uførepensjon fra pensjonskassen beregnes slik:
25 % av G, men maks 6 % av pensjonsgrunnlaget: 118.620 * 0,25 = 29.655
+ 3 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G: 500.000*0,03 = 15.000
+ 69 % av pensjonsgrunnlaget mellom 6 G og 12 G = 0
+ 4 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G for hvert barn under 18 år: 500.000 * 0,04 * 2 = 40.000
Dette gir en uførepensjon fra pensjonskassen på kroner 84.655 pr. år (kroner 7.055 pr. mnd), og kommer i tillegg til AAP fra NAV.
Beregning når det ikke utbetales AAP eller uføretrygd fra NAV
Har du ikke krav på AAP eller uføretrygd fra NAV fordi uføregraden er mindre enn 50 % kan du likevel ha rett til uførepensjon fra Bodø Pensjonskasse.
Eksempel (30 % uføregrad):
Kari er 30 år, har to barn under 18 år og har jobbet 5 år i kommunen. Hun tjener 500.000 kr i året. Hun blir så syk, og etter 1 år med sykepenger er hennes sykepengerettigheter brukt opp. Siden hun fremdeles er syk, søker hun om AAP hos NAV, men får ikke innvilget dette fordi uføregraden er for lav. Samtidig søker hun om 30 % uførepensjon fra Bodø Pensjonskasse som følge av at hennes forsikrede inntekt nå er redusert med 30 %. Selv om Kari bare har jobbet i kommunen i 5 år fremskrives medlemstiden hennes frem til 67 år, og hun får dermed full opptjening (30 år).
Uførepensjon fra pensjonskassen beregnes slik:
25 % av G, men maks 6 % av pensjonsgrunnlaget: 118.620 * 0,25 = 29.655
+ 69 % av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G = 500.000 * 0,69 = 345.000
+ 4 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G for hvert barn under 18 år: 500.000 * 0,04 * 2 = 40.000
Dette gir en uførepensjon fra pensjonskassen på 414.655 * 0,30 = kroner 124.397 pr. år (kroner 10.366 pr. mnd).
Inntekt og uførepensjon fra pensjonskassen
Uførepensjon skal regnes ut fra forholdet mellom inntekt før og etter uførhet. Det beregnes derfor en inntektsgrense som viser hva du kan ha i årsinntekt i tillegg til pensjonsutbetalingen.
All inntekt skal medregnes, også inntekt du har fra arbeidsforhold utenfor offentlig sektor.
Hvis du skulle tjene mer eller mindre enn fastsatt inntektsgrense må du melde fra til pensjonskassen på eget skjema. Tjener du mer enn inntektsgrensen skal vi beregne fradrag i utbetalingen for den delen av arbeidsinntekten som overstiger inntektsgrensen.
Dersom inntekten din overstiger 80 % av inntekten du hadde før du ble arbeidsufør skal pensjonsutbetalingen stanses.
Vi vil foreta et etteroppgjør når skatteligningen for utbetalingsåret foreligger. Dersom etteroppgjøret viser at du har tjent mer enn inntektsgrensen, kan vi kreve tilbakebetalt for mye utbetalt, eller gjøre trekk i framtidige pensjonsutbetalinger. Har du fått utbetalt for lite uførepensjon får du etterbetaling.
Uførepensjon og etteroppgjør
Hvert år gjennomfører pensjonskassen etteroppgjør med bakgrunn i inntektsopplysninger fra skatteoppgjøret. Inntektsopplysningene får vi fra Skatteetaten, og avstemmes mot inntekt lagt til grunn for beregning og utbetaling av uførepensjon.
I etteroppgjøret vurderes det om det er utbetalt riktig pensjon i samme år skatteoppgjøret gjelder for. Er uførepensjonen utbetalt bare deler av året vil etteroppgjøret ta utgangspunkt i inntekt for samme periode.
Etteroppgjøret er objektivt og betyr at pensjonskassen ikke vurderer skyld ved feilutbetaling.
Inntekt som har betydning for beregning av uførepensjon:
- arbeidsinntekt fra privat og offentlig virksomhet
- næringsinntekt
- styrehonorarer
- honorarer for ulike tillitsverv
- feriepenger fra arbeid du har utført etter at du tok ut hel eller delvis uførepensjon første gang
Inntekt som ikke har betydning for beregning av uførepensjon:
- arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd fra folketrygden
- inntekt, inkludert feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet du hadde før du tok ut uførepensjonen (såkalt etterslepsinntekt)
- foreldrepenger fra NAV som er beregnet ut fra AAP
- stønad til enslig mor eller far fra NAV
- erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør etter skadeerstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd
Viser etteroppgjøret at du har fått for lite eller for mye pensjon får du brev som viser hvordan etteroppgjøret er beregnet. For lite utbetalt pensjon etterbetales og for mye utbetalt pensjon må tilbakebetales.
